Bakgrunn

Bygningsbransjen står for en betydelig del av klimagassutslipp og energiforbruket i Norge, og det er åpenbart et veldig stort etterslep når det gjelder rehabiliteringstiltak. Nettopp derfor er det også svært viktig at staten bidrar med økonomiske midler til rehabiliteringen. I Norge skal - eller bedre sagt skulle - denne oppgave ivaretas av Enova.

Dessverre er det med unntak av enkelte, spesielle tiltak (som for eksempel støtte for varmtvannsbereder eller balansert ventilasjon) svært vanskelig å få støtte til rehabiliteringstiltak. Som flere andre har påpekt, er det ofte mer arbeid å få støtte, enn å få selve støtten.

Mine egne erfaringer med en totalrenovering av en enebolig fra 1935 med en anneks fra 1985 bekrefter dette fullt ut. Vi har i 2020 avsluttet ombyggingsarbeidene som har pågått over 3 år, der hele ombyggingsprosessen har vært godt prosjektert og dokumentert.  Det har blant annet blitt gjennomført energiberegninger, termograferinger og trykktesting, og huset er nå klassifisert med energimerke (oransje) A.

Som utdannet bygningsingeniør (og godkjent passivhusrådgiver) har denne ombyggingsprosessen vært faglig krevende, og det har derfor vært en del frustrasjon fra min side, når jeg har sett hvor vanskelig det er å få oppfylt støttekravene til Enova.

Det ble derfor satt i gang en mer omfattende prosess der jeg har utført mer enn 30 kontrollberegninger av de tiltakene som Enova selv foreslår på sine nettsider. Resultatene var temmelig nedslående - i de allerfleste beregningseksemplene var det nemlig ikke mulig å oppfylle kravene med de tiltakene Enova selv foreslår.

Dagens status

Dagens støtteordning til totalrehabilitering er total urelevant for klimaløftet, og vil ikke kunne gi en nevneverdig bidrag til oppgraderinger av gamle hus.

  • Ifølge artikkel i Teknisk Ukeblad så får ca. 400 - 600 boliger hvert år ENOVA støtte til totalrehabilitering.
  • Av de rundt 400 millioner Enova fikk inn fra strømregningen i 2021, skulle 300 millioner gå til forbrukere. Likevel fant bare 126 millioner veien til boligeiere som hadde søkt om tilskudd til energieffektivisering.
  • Dette tilsvarer ca. 0,03% av alle boligbygg i Norge (antall boliger i Norge er ca. 1,57 millioner).
  • Med andre ord så får altså ca. 1 av 3000 boliger støtte. Eller formulert annerledes, så vil det ta 3000 år før alle boliger er oppgradert til dagens standard.

Årsaker

  • Kravene som stilles for å få støtte er etter min mening for streng, særlig når det gjelder varmetapstallet. Som det vist gjennom kontrollberegningene vil for eksempel tiltak som er angitt i Enova sitt eksempel ikke være tilstrekkelig for å få støtte.
  • Det kan ikke faglig begrunnes, hvorfor det stilles strengere krav når en bruker et annet beregningsverktøy enn det Enova har utviklet selv. Som bygningsingeniør har jeg aldri opplevd at kravene som stilles til et byggverk er forskjellige, ettersom hvilken programvare ingeniøren bruker for sine beregninger.
  • Kravene om at det ikke kan gis støtte til tiltak som ligger lengre tilbake enn 20 måneder er for streng. Et ombyggingsprosjekt vil som regel tar lengre tid, især i den anspente situasjonen vi har når det gjelder materialinnkjøp og tilgang til arbeidskraft.
  • Kravet om at støtte kan bare gis 1x for hver bolig er for streng, og bør sløyfes.
  • Kort oppsummert så ser det ut som om kravene er bevisst formulert slik, at Enova kan beholde mest mulig penger som kommer inn fra husholdninger gjennom strømregningen, og bruke de på andre tiltak.

Milepeler

Februar 2021

Mars 2021

  • Enova tar kontakt, korrespondanse med saksbehandler
  • Supplering av beregninger med ENOVA modul fra energimerkesystemet etter veiledning om hvordan en kan bruke systemet for kontrollberegninger.

April 2021

  • Enova avslutter korrespondansen
  • Flere (mindre) oppdateringer på nettsiden. For mer nøyaktig informasjon se nedenfor.

Mars 2022

Details
Written by: Andreas Zieritz

Kontrollberegninger 

Dette avsnittet er identisk med det som tidligere ble publisert på https://bygningsfysikk.node.no/1-ENOVA-oppgradering i 2021.

Oppgave

Vi har utført kontrollberegninger basert på ENOVA sin kjøpsveileder "Oppgradering av bygningskroppen", som kan lastes ned fra ENOVA sine nettsider. Hovedformålet er å finne ut om oppgraderingstiltak som ENOVA foreslår i veilederen kan verifiseres med egne energiberegninger. Kjøpsveilederen kan lastes ned fra disse sidene.

Beregningseksempel fra ENOVA sine sider tar utgangspunkt i ferdighuset "Moelven Senior", som eksempel på oppgradering av et typisk hus fra 1970-tallet.

Energiberegninger ble utført med programmet SIMIEN (6.016) fra ProgramByggerne AS, som er det mest vanlige energiberegningsprogrammet i Norge.

Kriterier

ENOVA legger forskjellige kriterier til grunn, hvor mye støtte en kan få til oppgraderingen av en bolig. Støttesatsene er koblet til oppnådd energinivå etter oppgraderingen, hvor energinivå 3 gir minst og energinivå 1 mest støtte.

Kravene som må oppnås er avhengig av relatert til disse faktorene, og er forskjellig for hver av de 3 energinivåene.

  1. Boligstørrelse
    Det finnes 3 forskjellige størrelseskategorier, der kravene er strengere for jo større boligen er.
  2. Programvare
    Det stilles strengere krav til energitallene når beregningen utføres med et annet program enn ENOVA sin tilleggsmodul til energimerkeordningen.

Rent praktisk må energiberegninger dokumentere at disse 2 kriterier er oppfylt.

  1. Varmetapstall
  2. Netto energibruk

Beregningseksempler

Det ble gjennomført disse beregninger:

Energinivå

  1. Originalhus fra 1970-tallet
  2. Oppgradering til energinivå 3
  3. Oppgradering til energinivå 2
    inkluderer modell "Maihaugen"
  4. Oppgradering til energinivå 1

Areal

  1. Bolig på 97m2 på ett plan (original)
  2. Bolig på 2 x 97m2 på ett plan
  3. Bolig på 2 x 97m2 på to plan
  4. Bolig på 3 x 97m2 på ett plan
  5. Bolig på 3 x 97m2 på tre plan
  6. "Maihaugen", bolig på 175 m2 (1. etasje og kjeller)
 Moelven Senior

 

Moelven senior gulvplan

Anmerkninger til beregninger

  • Kjelleretasjen er ikke modellert, men lagt inn som gulv mot uoppvarmet rom/sone (uoppvarmet kjellerrom). Det har i tillegg også blitt beregnet en variant med kjeller i etterkant (se endringer 2021-04-22).
  • Det er lagt inn 200mm isolasjon i gulv mot kjeller, også i originalhuset. (U=0,22 W/m2.K). Dette er mer i samsvar med Moelven sine originale brosjyrer. Når det gjelder oppgraderte bygg, så har de fått 250mm gulvisolasjon, med U=0,14 W/m2.K.
  • Oppgraderte bygg har blitt modellert med balansert ventilasjon med 80% varmegjenvinning.
  • Vi har fått oversendt tilleggsinformasjon fra ENOVA 2021-04-21, der det går frem at de har inkludert en kjelleretasje i beregninger som er lagt ut på deres hjemmeside. Vi har derfor supplert våre beregninger med å simulere også denne modellen i SIMIEN. I grafikken nedenfor er denne beregningen betegnet som modell "Maihaugen".

Resultater

Resultatene av beregninger er plottet mot ENOVA støttekrav, gitt for energinivå, boligstørrelse og brukt programvare.

Det er valgt disse betegnelser.

  • "E" angir ENOVA beregning (kfr. kjøpsveileder)
  • "S" angir beregninger med SIMIEN
  • Det første tallet etter "-" angir energinivå. 3-tallet betyr at det verifiseres mot energinivå 3.
  • De resterende tall/bokstaver angir størrelse
    • 1 angir 1 boligenhet, 2 angir dobbel størrelse, 3 angir trippel størrelse
    • "h" angir horisontal plan (alt på ett plan), "v" angir løsning på 2 eller 3 plan.
  • Referansemodellen fra ENOVA oversendt 2021-04-21 - "Maihaugen" er en bolig på ett plan med kjeller, som er oppgradert til energinivå 2. Totalarealet av denne boligen er på ca. 175 m2.

Varmetapstall

I alle beregninger har SIMIEN et bedre varmetapstall enn EMS-modulen.

Varmetapstall

Netto energibruk

Også beregninger for netto energibruk viser, at SIMIEN generelt har lavere tall enn EMS-modulen.

Netto energibruk

Kontroll mot ENOVA kriterier

I de følgende diagrammene er beregnete verdier (varmetapstall, netto energibruk) vist relativ mot de respektive kravverdiene som ENOVA stiller. Et tall > 0 betyr at kravene ikke er oppfylt.

ENOVA støtteordningen krever at både varmetapstallet og netto energibehov må være oppfylt.

For SIMIEN viser det at bare S-31 og S32-v oppfyller begge kravene og vil derfor kunne få støtte. Det er noen flere varianter som ikke ligger så veldig langt over, for eksempel S-33v og S-22v. Andre boliger, især de som ligger på ett plan (h), vil aldri kunne oppfylle kravene pga. varmetapstallet.

Simien mot ENOVA kriterier

Utnyttelsesgrad av beregninger med ENOVA modulen på energimerking mot ENOVA kravene. Utnyttelse > 0 betyr at kravene ikke er oppfylt.

Bare EM-31, EM-32v, EM-33v og EM-23v oppfyller begge kravene. I tillegg oppfyller også "Maihaugen" kravene (det antas at beregninger fra ENOVA er korrekt).

Energimodul mot ENOVA kriterier

Forskjell EMS : SIMIEN

Denne grafikken viser forskjellen i utnyttelsesgradene for varmetapstall og energibehov, forskjellen er angitt i prosent.

  • Et tall over nullinjen betyr at kravene er enklere å oppfylle med Energiberegningsmodulen, en bjelke under nullinjen betyr at kravene er enklere å oppfylle med SIMIEN.
  • Varmtapstallet er enklere å oppfylle med energiberegningsmodulen i alle undersøkte tilfellene, forskjellen er opp til 17%.
  • Når det gjelder energibehov, så er forskjellene generelt mindre. Her ser det ut som om det er enklere å oppfylle kravene for energinivå 1, mens det er enklere med Energiberegningsmodulen for energinivåene 2 og 3.

Forskjell i utnyttelsesgrad

Nedlasting

Details
Written by: Andreas Zieritz

Oppsummering beregninger

Etter det vi kan se gir beregninger følgende konklusjon.

  • Det er bare 2 av 15 (16) beregninger utført med SIMIEN, der det er mulig å oppfylle kravene som ENOVA stiller. Begge disse gjelder laveste energinivå (klasse 3), og begge er boliger med mer enn 1 etasje.
  • Det er ingen beregninger med boliger over 100m2 som ligger på ett plan, som ligger i nærheten av å oppfylle ENOVA sine energikrav. Vi anser det som bortimot umulig at større boliger som ligger på ett plan kan oppfylle støttekravene med de tiltakene som er skissert i ENOVA eksempel. Her er det især varmetapskravet som er umulig å oppfylle etter vår vurdering.

Etter å ha utført tilleggsberegninger med energimerkesystemet 2021-03-05, og kontrollberegninger av referansemodellen oversendt 2021-04-21.

  • Det er til dels store avvik mellom resultatene som ENOVA har angitt i "Kjøpsveileder for oppgradering av bygningskroppen", og de faktiske resultatene i våre beregninger. Det er bare renovering til energinivå 3, der våre beregninger kommer til samme resultat som ENOVA sin veileder, men ikke for energinivå 1 og 2. Etter å ha fått oversendt en referansemodell av beregninger ser det ut til at hovedårsaken til forskjellene ligger i det at referansemodellen har en kjelleretasje, som virker gunstig på energiforbruket i EMS beregninger. Når det gjelder SIMIEN, så er denne effekten ikke like stor, hvis en bruker de samme internlastene som for hovedetasjen (belysning, teknisk utstyr, tappevann og personbelastning). Totalt netto energibehov er beregnet til 116,5 kWh/m2 for hovedetasjen, og 113,8 kWh/m2 for kjelleren.
  • ENOVA sine krav relatert til varmetapstall er systematisk enklere å oppfylle med ENOVA modulen i energimerkesystemet. Alle 15 utførte beregninger går i fordel for ENOVA-modulen, som gir en ekstra gevinst på inntil 17%.
  • Når det gjelder krav til netto energibehov, så ligger ENOVA modulen generelt bedre (i forhold til kravene) for energinivåene 2 og 3, mens SIMIEN gir gunstigere resultater for energinivå 1. Likevel er forskjellene her ikke så stort, det maksimale avviket er på +3% (fordel ENOVA) og -7% (fordel SIMIEN).
  • ENOVA modulen gir generelt en dårligere energiklasse enn SIMIEN beregninger. Bare i 3 av 15 beregninger får beregningene den samme klassen, mens SIMIEN får en bedre karakter i 12 av 15 beregninger.
    Unntaket er referansemodellen, der ENOVA har energiklasse B, mens SIMIEN energiklasse C.

Kort oppsummert

  1. Med ENOVA modulen er det mulig å oppfylle kravene i 4 (5) av 15 (16) beregninger, og 2 ligger bare så vidt over.
  2. Med SIMIEN er det bare 2 av 15(16) beregninger som klarer å oppfylle kravene.
  3. Energinivå 1 er helt uoppnåelig med de tiltak som er foreslått etter vår vurdering.
  4. Ingen av husene som ligger på ett plan klarer å oppfylle kravene.
  5. ENOVA / EMS beregninger ser ut til å gi en betydelig gevinst ved å ta med kjelleretasjer i beregninger. Vi stiller spørsmål om hovedårsaken er relatert til internlaster, og ikke til tiltak relatert til bygningskroppen.
  6. Med bakgrunn i disse betraktninger stiller vi især spørsmål om hvorfor kravene til varmetapstallet for beregninger utført med andre programmer er så mye strengere enn det som gjelder for ENOVA sin tilleggsmodul til energimerkeordningen. Etter det vi kan se er denne forskjellsbehandlingen en grov ulempe for energirådgivere som av forskjellige årsaker ikke kan eller vil bruke ENOVA modulen i energimerkesystemet.

Revisjoner

  • 2021-05-19
    • Grafer endret fra utnyttelsesgrad (mot 1,0) til overskridelse (% avvik fra krav)
  • 2021-04-28
    • Supplert med grafikk som viser absolutte tall (varmtapstall, netto energibruk)
    • Supplert med flere overskrifter for å skille avsnittene, forklarende tekst
  • 2021-04-22
    • Inkludert beregninger for referansemodell "Maihaugen", oversendt fra ENOVA (beregningseksempel for oppgradering til energinivå 2)
  • 2021-04-19
    • supplert med grafikk "Forskjell i utnyttelsesgrad"
  • 2021-03-30
    • Supplert med flere grafikker og forklarende tekst
  • 2021-03-05
    • Energiberegninger med ENOVA modul fra energimerkesystemet utført
  • 2021-02-02
    • Første gangs publisering Vedlegg / nedlasting
Details
Written by: Andreas Zieritz

Forslag til endring

For å få fart på rehabilitering av boligmassen i Norge foreslås det følgende endringer av den statlige støtteordningen.

Støtteordningen skal være basert på energimerke.
Huseiere kan få støtte ved å oppgradere huset sitt til et bedre energimerke. Dagens system med å dokumentere varmetapstallet og netto energiforbruk er de facto ubrukelig, som beregningene viser.

Forbedring av energimerket må dokumenteres gjennom beregninger.
Dokumentasjon av energimerke gjennom forbruksdata er vanskelig, ettersom forbruket ofte avhenger av flere faktorer (især været, men også hvordan huset er brukt dette året, eller om det er utypisk bruksmønster et år).

Hver forbedring av en energikarakter gir inntil 50.000 Kroner i støtte.
Det maksimale beløpet som kan fås som refusjon blir dermed når en får til en forbedring fra energikarakter G til A, som altså gir 6 * 50.000 = 300.000 Kr..

Det er mulig å kunne få refundert inntil 25% av de faktiske utgiftene til rehabilitering.
Dette er uendret fra dagens ordning.

Det er mulig å utførte rehabilitering i flere trinn, og det er mulig å få støtte i flere omganger.
Noen ganger har en ikke råd til en helhetlig oppgradering, men da er det bedre at en gjennomfører det en har råd til. Så lenge tiltakene gir minst en energikarakter i forbedring, vil en få støtte for det.

Det gis refusjoner for dokumenterte utgifter innen de siste 5 år for tidspunkt for søknad om støtte.
Bare utgifter som er direkte tilknyttet til energiforbedringstiltak blir støttet. Dette inkluderer alle tiltak som er nødvendig for å få gjennomført rehabiliteringstiltak, for eksempel rigg og drift, riving, deponi, transport, stillas, materiell og arbeidskostnader.

Målsetning

  • Hovedmålet for støtteordningen er å redusere energibruk, akselerere rehabiliteringstiltak og redusere miljøbelastningen. Støtteordningen skal føles som relevant for byggherrer og entreprenører, og samtidig redusere fristelsen for å bruke "svart" arbeid.
  • Støtteordningen skal omfatte minst 100 ganger flere boliger enn dagens ordning, dvs. i størrelsesorden 50.000 boliger per år istedenfor 500.
  • Alle boliger skal ha mulighet til å bli oppgradert innen en tidsperiode på 30 år.
  • Hvis en antar at 50.000 boliger per år forbedrer sin energikarakter med to karakterer (dvs. ca. 70 kWh/m2.år) betyr det at:
    • Det vil koste staten ca. 5 mrd. Kroner
    • Det vil utløse rehabiliteringstiltak på minst 20 mrd. Kroner / år
    • Med en gjennomsnittlig forbedring på ca. 70 kW/m2.år, 50.000 boliger med en gjennomsnittlig størrelse på 110 m2, er beregnet årlig besparelse ca. 385 GWh.
Details
Written by: Andreas Zieritz