Bakgrunn

Bygningsbransjen står for en betydelig del av klimagassutslipp og energiforbruket i Norge, og det er åpenbart et veldig stort etterslep når det gjelder rehabiliteringstiltak. Nettopp derfor er det også svært viktig at staten bidrar med økonomiske midler til rehabiliteringen. I Norge skal - eller bedre sagt skulle - denne oppgave ivaretas av Enova.

Dessverre er det med unntak av enkelte, spesielle tiltak (som for eksempel støtte for varmtvannsbereder eller balansert ventilasjon) svært vanskelig å få støtte til rehabiliteringstiltak. Som flere andre har påpekt, er det ofte mer arbeid å få støtte, enn å få selve støtten.

Mine egne erfaringer med en totalrenovering av en enebolig fra 1935 med en anneks fra 1985 bekrefter dette fullt ut. Vi har i 2020 avsluttet ombyggingsarbeidene som har pågått over 3 år, der hele ombyggingsprosessen har vært godt prosjektert og dokumentert.  Det har blant annet blitt gjennomført energiberegninger, termograferinger og trykktesting, og huset er nå klassifisert med energimerke (oransje) A.

Som utdannet bygningsingeniør (og godkjent passivhusrådgiver) har denne ombyggingsprosessen vært faglig krevende, og det har derfor vært en del frustrasjon fra min side, når jeg har sett hvor vanskelig det er å få oppfylt støttekravene til Enova.

Det ble derfor satt i gang en mer omfattende prosess der jeg har utført mer enn 30 kontrollberegninger av de tiltakene som Enova selv foreslår på sine nettsider. Resultatene var temmelig nedslående - i de allerfleste beregningseksemplene var det nemlig ikke mulig å oppfylle kravene med de tiltakene Enova selv foreslår.

Dagens status

Dagens støtteordning til totalrehabilitering er total urelevant for klimaløftet, og vil ikke kunne gi en nevneverdig bidrag til oppgraderinger av gamle hus.

  • Ifølge artikkel i Teknisk Ukeblad så får ca. 400 - 600 boliger hvert år ENOVA støtte til totalrehabilitering.
  • Av de rundt 400 millioner Enova fikk inn fra strømregningen i 2021, skulle 300 millioner gå til forbrukere. Likevel fant bare 126 millioner veien til boligeiere som hadde søkt om tilskudd til energieffektivisering.
  • Dette tilsvarer ca. 0,03% av alle boligbygg i Norge (antall boliger i Norge er ca. 1,57 millioner).
  • Med andre ord så får altså ca. 1 av 3000 boliger støtte. Eller formulert annerledes, så vil det ta 3000 år før alle boliger er oppgradert til dagens standard.

Årsaker

  • Kravene som stilles for å få støtte er etter min mening for streng, særlig når det gjelder varmetapstallet. Som det vist gjennom kontrollberegningene vil for eksempel tiltak som er angitt i Enova sitt eksempel ikke være tilstrekkelig for å få støtte.
  • Det kan ikke faglig begrunnes, hvorfor det stilles strengere krav når en bruker et annet beregningsverktøy enn det Enova har utviklet selv. Som bygningsingeniør har jeg aldri opplevd at kravene som stilles til et byggverk er forskjellige, ettersom hvilken programvare ingeniøren bruker for sine beregninger.
  • Kravene om at det ikke kan gis støtte til tiltak som ligger lengre tilbake enn 20 måneder er for streng. Et ombyggingsprosjekt vil som regel tar lengre tid, især i den anspente situasjonen vi har når det gjelder materialinnkjøp og tilgang til arbeidskraft.
  • Kravet om at støtte kan bare gis 1x for hver bolig er for streng, og bør sløyfes.
  • Kort oppsummert så ser det ut som om kravene er bevisst formulert slik, at Enova kan beholde mest mulig penger som kommer inn fra husholdninger gjennom strømregningen, og bruke de på andre tiltak.

Milepeler

Februar 2021

Mars 2021

  • Enova tar kontakt, korrespondanse med saksbehandler
  • Supplering av beregninger med ENOVA modul fra energimerkesystemet etter veiledning om hvordan en kan bruke systemet for kontrollberegninger.

April 2021

  • Enova avslutter korrespondansen
  • Flere (mindre) oppdateringer på nettsiden. For mer nøyaktig informasjon se nedenfor.

Mars 2022

Details